En klokke som startet en livslang interesse

– Da jeg var 12 år gammel, fikk jeg en klokke av oldefaren min da han fylte 70 år. Den hadde han selv fått av søsteren sin, som var gift med en urmaker. Det var da interessen min for klokker virkelig ble vekket, forteller Øyvind Von Doren under et av sine mange besøk hos oss på OPT-avdeling Gamle Oslo Tre og Tekstil.

Etter en lang karriere som regissør og filmskaper valgte Øyvind å følge drømmen sin. Han utdannet seg til urmaker og startet sitt eget klokkemerke.

Da han trengte hjelp til å lage deler i tre, begynte jakten på en samarbeidspartner.

– Vi lette etter en bedrift som kunne hjelpe oss, men det var ikke så enkelt. Så fikk vi tips om treverkstedet på GOTT. Jeg tok kontakt med Agnete og Jon, og etter noen prøver var vi ikke i tvil. Arbeidstakerne her har levert over all forventning. 

Klokken 1814 – et nordisk samarbeid

Klokken 1814 er resultatet av et tett nordisk samarbeid. Gjennom safirglasset på baksiden kan man se klokkens mekaniske hjerte. Urverket er håndbygget i samarbeid med Jurmo Watches i Finland og produsert etter Von Dorens egne spesifikasjoner.

Som en hyllest til Grunnloven er Eidsvollseden – «Enige og tro til Dovre faller» – mikrogravert direkte på sekundhjulet. Dermed blir løftet fra 1814 en levende del av klokkens mekanikk.

Den siste og viktigste delen av arbeidet skjer på Eidsvoll, hvor en fjerdegenerasjons urmaker setter sammen hver klokke for hånd. Slik fullføres sirkelen – fra en barndomsdrøm, via nordisk håndverk og samarbeid, til en ferdig klokke med en historie i hvert eneste tannhjul.

Klokkeskrin i eik – et samarbeid vi er stolte av

Treavdelingen er nå i gang med å lage 17 eksklusive klokkeskrin i eik. Dette er ikke bare et nordisk samarbeid – det er også et flott samarbeid mellom våre to avdelinger. Denne gangen lager treavdelingen hele skrinet, inkludert innmaten. Innsiden blir trukket med kongeblå møbelvelur, og skrinene får flotte hengsler som setter prikken over i-en.

Samarbeidet fungerer veldig godt, og arbeidet er fordelt mellom mange dyktige hender. Noen sager, noen pusser, noen graverer logoen med laser, mens tekstilavdelingen klipper den kongeblå møbelveluren og syr posene som klokkeskrinene leveres i.

Det er mange som bidrar underveis, og mange hender har vært innom hvert eneste skrin før det er klart til å sendes ut fra verkstedet.

Det at vi samarbeider om dette oppdraget innebærer flere små og interessante prosesser. Det er noe av det som skaper arbeidsglede, uavhengig av om du sitter for deg selv eller om du sitter sammen andre.

Vi er stolte av å få være en del av dette prosjektet, og vi gleder oss til å se de ferdige klokkeskrinene finne veien til sine nye eiere.

– Jeg heter Peter, og jeg er den andre lærekandidaten på treavdelingen i møbelsnekkerfaget. Jeg er 19 år gammel og skal være her i tre år. Min første dag på GOTT var 18. august 2025, og jeg gleder meg veldig til tiden som kommer.

Da jeg spør Peter hvordan han fikk vite om GOTT, forteller han at han kom hit direkte fra skolen. Han gikk på Edvard Munch videregående skole på linjen håndverk, design og produktutvikling.

Mange spennende oppgaver

Peter har allerede fått flere ulike arbeidsoppgaver på treavdelingen.

– Jeg tar imot tremateriale som kollegaene mine har skåret opp. Jeg har også fått i oppgave å lage understellet til en hylle. I tillegg skjærer jeg opp restmaterialer som kan brukes i ulike prosjekter, forteller han.

Da jeg spør hva det første han gjorde da han begynte var, svarer Peter:

– Det første jeg gjorde var å skjære opp noen store plater til mindre plater.

Selvfølgelig måtte han også få riktig verneutstyr.

– Ja, det kom etter hvert. Nå har jeg både vernesko, arbeidsklær og hørselsvern. Det er jo påbudt når man jobber på et verksted som treavdelingen, sier han.

Peter vil gjerne lære seg nye og spennende teknikker mens han jobber. Nå lager han også et skap med sider i osp, mens dørene er laget av MDF-plater. For å sette delene sammen har han brukt dominobrikker. Da jeg spør hvordan han har limt skapet sammen, forklarer han at han brukte en dominomaskin til å bore hull. Det gjør det enklere å lime delene sammen. På fagspråket kalles dette en dominobrikke, men i praksis er det en liten trebit som holder delene sammen.

Den røde t-skjorten

Jeg må også spørre Peter om den røde t-skjorten han går med.

– Er det fordi du er lærling her?

Peter ler litt før han svarer:

– Nei, jeg er bare veldig glad i rødt, så denne fikk jeg spesiallaget. Men kanskje er det også litt for å skille meg ut, siden alle de andre har svarte t-skjorter.

Planer for fremtiden

Etter de tre årene som lærekandidat håper Peter på en fast stilling hos GOTT. Når jeg spør om han er kreativ, svarer han beskjedent:

– Kanskje litt. Mange sier det. Her får jeg i hvert fall bryne meg på nye maskiner og ulike oppgaver.

På fritiden går mye av tiden til kjøretimer og øving til førerkortet.

– Jeg må jo lese også, sier han med et smil.

Veien mot kompetansebevis

Kompetansebevis bygger på en individuell læreplan med mål som er tilpasset lærekandidaten. Denne planen skal følges nøye gjennom hele læretiden.

Peter ser frem til årene på GOTT.

– Jeg tror tiden her på treavdelingen kommer til å bli utfordrende, spennende og veldig lærerik.

Vi ønsker Peter masse lykke til videre på veien mot kompetansebeviset!

Turen er nå kommet til tekstilavdelingen. Her kan jeg høre veven som slår, og symaskinene som summer og går.

Tekstilavdelingen består av 12 VTA-plasser og ledes av teamleder Anette Boman med Caroline Brodshaug som arbeidsveileder. Anette forteller at de jobber med søm, vev og broderi. Det hender også at de får inn pakkeoppdrag. Det er en fin avveksling innimellom.

Også på tekstilavdelingen er alle uføretrygdet, og alle er forskjellige. Det betyr at de har ulike utfordringer som gjør at det er behov for tilrettelegging, slik at de kan utføre jobben på en god måte. Anette understreker at hovedfokuset er at de ansatte skal mestre arbeidet sitt og være stolte av det de gjør.

Som på treavdelingen tar også tekstilavdelingen imot oppdrag fra kunder. De jobber med industrisymaskiner, skjæremaskiner, dampjern, vev og sakser med mer. En stor del av produksjonen går ut på å lage produkter i naturmaterialer, som forklær, bakematter og skinkeposer. Dette er for det meste til kunder innen storkjøkken, kafeer og restauranter.

Samarbeid er en viktig del av arbeidshverdagen, og de ansatte jobber ofte sammen om oppdragene. Jeg spør Anette om noen har vært her helt siden starten. Hun forteller at Munazzah har jobbet her i hele 28 år. Hun er veldig glad i jobben sin og er kjent for sine faste replikker, som «Gå hjem og legg deg», sin gode hukommelse og sitt blide humør.

Opptatt av gjenbruk
Dere er opptatt av gjenbruk – men hva er egentlig gjenbruk?
Gjenbruk for oss her på GOTT handler om å bruke fullt brukbare materialer om igjen til nye produkter. Mye av produksjonen i tekstilavdelingen har fokus på nettopp dette. Materialer som gammelt sengetøy og duker får nytt liv, og overskuddsmaterialer blir til fine filleryer. En ny form for resirkulering vi har begynt med, er bruken av reklamebannere, som vi nå lager handlenett av. Dette er noe vi ikke gjorde så mye av før, og det er både spennende og gøy. Materialene varierer og inkluderer blant annet bomull, syntetiske stoffer og plast mesh. De har blant annet laget mesh-nett for CC Vest, Helt Med, Sandefjord Næringsråd og en butikk på Grünerløkka.

Vi har også hatt oppdrag for kjente personer, blant annet Ulvang, med Vegard Ulvang på besøk, og Fæbrik, hvor vi fikk besøk av Jenny Skavlan.
For Vegard Ulvang vevde vi ryer av overskuddsmaterialer og varer med små feil.
For Fæbrik produserte vi store bager av overskuddsmarkisestoff.

– Det er alltid gøy å gjøre oppdrag som får oppmerksomhet i sosiale medier. Det gir folk litt ekstra motivasjon, og mange synes det er stas, forteller hun.

Store og små oppdrag
Jeg spør hvilke oppgaver de får inn. Anette forteller at de har faste oppdrag som skinkeposer og bakematter. Ellers liker de best litt større bestillinger, men alt fra 50 stk. til flere tusen går fint å produsere i tekstilavdelingen på GOTT.

Nysgjerrig spør jeg hva det største oppdraget de har hatt er. Hun svarer at det største oppdraget var for Tine Meierier, hvor de sydde hele 5000 forklær og poser. Det tok et helt år å fullføre – og var et veldig gøy prosjekt.

Bare for moro skyld, og på grunn av min ustoppelige nysgjerrighet, spør jeg hva som er forskjellen mellom en Babylock og en vanlig symaskin.            

Anette svarer:
En Babylock er navnet på en spesiell type symaskin. En vanlig symaskin syr rett frem og lager sømmer som holder stoffdelene sammen. En Babylock, eller overlock, skjærer først, og så kaster den over ytterkanten av stoffet slik at det ikke rakner.

Det er viktig å gjøre ulike oppgaver i løpet av dagen, slik at man ikke stivner i det samme mønsteret. Variasjon er bra både for kroppen og for hodet. Det kan være belastende å sitte eller stå for lenge med én og samme oppgave, og derfor er ergonomi en viktig del av tilretteleggingen.

Dette handler også om hver enkelt person og deres ulike utfordringer. Alle er forskjellige, og arbeidsoppgavene blir derfor tilrettelagt etter den enkeltes nivå og behov.

 Det er noe helt eget med steder der kreativitet får vokse fritt. Stiftelsen Blekksprut er nettopp et slikt sted – et sted der alle skal få muligheten til å skape kunst, uansett forutsetninger. Bak dette står Emma Davis, daglig leder i Blekksprut, som med engasjement og varme har vært med på å skape et sted der folk virkelig får blomstre. To dager i uka er Mona fra Fossheim der og assisterer henne

Nå har de endelig fått sine egne lokaler i Oslo, og det merkes. I Fredensborgveien 22F har et tidligere, mørkt bar lokale blitt forvandlet til et lyst og inkluderende atelier, spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjons utfordringer. Her handler det ikke bare om å lage kunst, men om å samarbeide, utforske og tørre å uttrykke seg.

Da vi tok turen innom, var det lett å kjenne på energien i rommet. Dette er ikke bare et atelier – det er et fellesskap. Her får man prøve, feile, mestre og ikke minst oppdage hva man faktisk er i stand til å få til.

Da vi fra OPT kom ble jeg ekstra begeistret fordi jeg også jobber litt på Atelier Blekksprut.  Derfor føltes det ekstra fint å kunne vise frem dette stedet. Etter hvert kom de andre rett fra jobb, nysgjerrige og klare for å se hva dette egentlig er. Og det tok ikke lang tid før de selv fikk prøve seg.

Vi startet med noe så enkelt – og samtidig så gøy – som å male med klinkekuler. Farger, bevegelse og tilfeldigheter skapte mønstre ingen helt kunne planlegge på forhånd. Det ble latter, konsentrasjon og små øyeblikk av stolthet underveis.  Etter hvert gikk vi videre til oppgaver som utfordret finmotorikken, og det var tydelig å se mestringsfølelsen vokse.

Det er kanskje nettopp det som gjør dette stedet så spesielt. Her handler det ikke om å gjøre ting «perfekt», men om å få muligheten til å prøve. Om å kjenne at man får det til. Om å bli sett. Lokalet i seg selv forteller også en historie. Fra svarte vegger og barstemning til lyse flater fulle av liv og skaperglede. Det er som om rommet har fått en ny start – akkurat slik mange av de som kommer hit også får.

Kunst kan være så mye. Det kan være rotete, fargerikt, stille, høyt, enkelt eller komplisert. Men viktigst av alt – det er ditt. Har du mulighet, anbefaler jeg virkelig å ta turen innom en av Emmas workshops. Enten du er nysgjerrig, kreativ – eller bare har lyst til å prøve noe nytt – er du hjertelig velkommen. Kanskje oppdager du sider ved deg selv du ikke visste at du hadde.

Før gjengen gikk ble det tatt bilde foran et sceneteppe som er laget av en gruppe som består av folk med forskjellige funksjons utfordringer. Dette teppet blir også ofte brukt på dowssyndrom dagen

Hva har forandret seg siden du begynte her? Her på Gamle Oslo Tre og Tekstil (GOTT) har vi to avdelinger: en tre -avdeling og en tekstilavdeling. Denne gangen tok jeg en prat med teamleder Jon Elshøy på treavdelingen.

Når man kommer inn på treavdelingen, legger man fort merke til alle de store maskinene. Her jobber folk med å lage forskjellige produkter i tre. Treavdelingen har vært en del av GOTT helt siden starten. To av dem som jobber her i dag har faktisk vært med helt fra begynnelsen. En av dem er Øyvind.

– Det har skjedd ganske mye. Fra jeg begynte her, har vi snudd snekkerverkstedet en del. Før jobbet vi mest med enkle ting i furu. Vi lagde blant annet trebokser til bøker. Det oppdraget fikk vi fra Damm Aschehoug.

Hvordan er det i dag?

– I dag er det litt annerledes. Vi har kanskje ikke fått så mange flere kunder, men bestillingene har blitt større. Blant annet får vi oppdrag fra Culina AS, som i dag er vår desidert største kunde.

Hva er det beste med å jobbe på treavdelingen?

– For meg er det faget mitt.

Hva mener du med det?

– Jeg er utdannet møbelsnekker.

Er alle som jobber på treavdelingen møbelsnekkere?

– Nei, det er de ikke. Hos oss er det bare Luca som er ferdig utdannet møbelsnekker. Christian har også mye erfaring, og i tillegg tre–fire års skolegang innen møbelsnekkerfaget. Han har også begynt å dreie litt, og det får han veldig bra til.

Har dere lærlinger også?

– Ja, vi har en lærekandidat som er i gang med å utdanne seg til å bli møbelsnekker.

Hvilke typer oppgaver jobber dere med her?

– Det var et godt spørsmål. Vi får egentlig alle typer oppgaver som passer inne på et verksted. Vi lager en del ting etter mål, og vi kan også ta på oss spesialoppgaver. De fleste tingene vi lager er til bedrifter, så ofte blir det en slags masseproduksjon. Men siden mye av arbeidet gjøres for hånd, får hvert produkt sin egen sjarm. Det finnes egentlig aldri to helt like produkter.

Opplever dere at flere kjenner til dere nå?

– Ja, vi merker at vi har blitt mye mer synlige. Noen kunder kommer til oss fordi de har hørt om oss fra andre og spør: “Har du hørt om Gamle Oslo Tre og Tekstil?”

Hva er viktig når man jobber på en treavdeling?

– Sikkerhet er det aller viktigste. Vi har mange store maskiner, og hvis man ikke er forsiktig kan man skade seg. Derfor er vi veldig opptatt av opplæring – opplæring og enda mer opplæring. Det er det som skal til for å unngå ulykker og skader.

– Det er også viktig at folk føler seg trygge på maskinene de bruker. Trygghet er et nøkkelord. Hvis du er redd, kan det fort gå galt.

Hvilket sikkerhetsutstyr bruker dere?

– På treavdelingen er det viktig med HMS. Alle skal bruke hørselsvern og vernesko når de jobber her.

 På tre avdelingen i dag er vi 10 ansatte. Vi er to arbeidsledere og da er vi en på fem, i tillegg har vi i dag to hospitanter og en lærekandidat som heter Peter, han er på god vei til å bli møbelsnekker. 

Hva slags materiale bruker dere?
«Vi har brukt eik i alle år, og det er jo også den mest populære tresorten. I snart 15 år har eik vært hovedmaterialet vårt. Nå har vår største kunde, Culina – som leverer til store kjøkkenprodusenter  bestemt seg for å bruke en annen tresort, nemlig ask. Ask er et veldig lyst og samtidig veldig fint treslag, og jeg tror vi kommer til å se mye mer av det i tiden fremover.

I tillegg bruker vi en del poppel. Vi bruker poppel kryssfiner blant annet til palletopp-lokk, og heltre poppel bruker vi i biff fjølene vi produserer for Culina Norge AS. Poppel er et lett og stabilt materiale, og derfor egner det seg godt til disse produktene.»

Vet du noe om hvordan samholdet er på treavdelingen?

Da svarer Jon: «Ja, jeg vet litt om det. Når det gjelder samholdet, er det greit – klok av skade setter vi jo ikke de vi vet ikke fungerer sammen til å gjøre samme oppgave. Det har vi lært av. Hvis de ikke klarer å jobbe sammen, blir resultatet deretter også.» det er derfor vi snakker med dere når dere kommer på jobb og har disse morgenmøtene slik at vi vet hvordan hver og en har det den dagen.

Samholdet i sin helhet da hvordan er det?

Jon svarer relativt greit. Tidligere vet jeg at det var mange som fant på ting sammen utenfor jobben også, men det tror jeg ikke er like vanlig lenger.

Dette kan skyldes ting vi ikke vet noe om, eller som vi ikke har noe med å gjøre.

Vi har noen venner her som liker å holde seg for seg selv og holde det som er privat privat.

Intervju med avdelingsleder Lars Gunnar Sevatdal                         

Vi ønsker å løfte fram og synliggjøre alle avdelingene som finnes innenfor OPT. Selv har jeg fast base på avdeling GOTT, og derfor ønsker jeg å starte her. Lars har i år vært leder for GOTT i 20 år. Han er en dyktig leder som bryr seg om alle, selv om det kanskje ikke alltid synes så godt.

GOTT er en vekstbedrift som ble etablert i 1997. Den gangen holdt bedriften til i Grønlandsleiret 39 i bydel Gamle Oslo. Vi hadde også lokaler i Lakkegata på Grønland før vi flyttet hit til Hasle, hvor vi holder til i dag. GOTT har nå blitt en del av OPT. Tre selskaper har gått sammen for å danne en større enhet.

Jeg starter med å spørre Lars

– Hvor mange ansatte var det da dere startet, og hvor mange er dere i dag?

Han svarer: Hvor mange ansatte det var helt i starten, husker jeg faktisk ikke. Men i dag er vi cirka 25 arbeidstakere og 5 arbeidsledere. Vi har egentlig 21 VTA-plasser, men noen jobber i deltidsstillinger. I tillegg har vi hatt litt overbelegg i perioder.

VTA står for Varig Tilrettelagt Arbeid. Ordinært ansatte er arbeidslederne og de som jobber administrativt her i bedriften.

– Hvor mange år har bedriften eksistert?

Han svarer spøkefullt:

– Det må du finne ut av selv. Jeg kontrer med et smil, og sier at matte aldri har vært mitt sterkeste fag. Han må tenke seg litt om før han kommer fram til at neste år fyller vi 30 år.

Vi har to forskjellige avdelinger her på Gamle Oslo Tre Og Tekstil, en treavdeling og en tekstilavdeling.

– Hva er forskjellen mellom avdelingene?

Forskjellen ligger først og fremst i menneskene som jobber der, materialene som brukes og arbeidsoppgavene. Den ene avdelingen jobber med tre, mens den andre jobber med tekstiler.

Det som gjør en arbeidsplass som denne så verdifull, er menneskene som jobber her. Samholdet og samarbeidet betyr mye i hverdagen. Samtidig har vi hatt mange kunder som vi har utviklet produkter sammen med.

Hvordan er det med medbestemmelse på arbeidsplassen?

 Det finnes tre grunnpilarer innenfor medbestemmelse: informasjon, organisasjon og representasjon. Dette betyr at vi som ansatte kan være med og påvirke forhold som gjelder vår egen arbeidshverdag.

Alle arbeidstakere har også rett til å organisere seg. På GOTT er de fleste organisert innenfor Fellesforbundet. Dette skaper trygghet, trivsel og engasjement på arbeidsplassen. Kort sagt betyr det at du som arbeidstaker kan være med på å påvirke hvordan arbeidshverdagen din skal være, og hvordan du blir sett og hørt i bedriften.

Jeg spurte Lars hva han synes om å være leder for GOTT i dag.

Han svarer:

– Det er litt annerledes enn da jeg begynte her, ettersom vi nå er blitt en del av en større organisasjon. Det var mange ting vi gjorde før som vi ikke lenger har mulighet til, men samtidig har vi fått nye muligheter ved å være en del av et større fellesskap.

Eieren vår, Oslo kommune, var tydelig på at de ønsket å danne større enheter innenfor det feltet vi jobber i. Da vi skulle bli en del av en større organisasjon, fikk vi mulighet til å velge samarbeidspartner. Etter nøye overveielser valgte vi OPT, fordi vi mente de var mest lik oss.

Det samme gjorde Balder Tekstiler. Vi var tre vekstbedrifter som gikk sammen og ble avdelinger under OPT, som igjen har flere avdelinger under seg.

Rollen som leder

– Før var jeg leder for bedriften GOTT. I dag er jeg avdelingsleder for OPT avdeling GOTT og Franzefoss.

På spørsmål om han må ta mange vanskelige avgjørelser i løpet av en dag, svarer han:

– Nei, det føler jeg ikke. De fleste avgjørelser tar egentlig seg selv.

  OPT/ Oslo produksjon og tjenester er i dag en stor organisasjon, og GOTT er én av flere avdelinger. Likevel er det viktig å huske at alle ansatte gjør en like viktig jobb.

 Hos oss handler det ikke bare om produksjon, men om mennesker.

Det viktigste er at de som jobber her føler seg sett og verdsatt. Når arbeidsdagen er over, håper vi at alle går hjem med et smil og en følelse av å ha gjort noe meningsfullt. Her får folk bruke hendene sine, være kreative og være med på å skape noe sammen med andre.

Hos oss er alle like viktige – uavhengig av hvor mye de jobber. Jorunn og Tonje er to av vikarene i tekstilavdelingen på GOTT. De er «bare» vikarer, men som vi vet: Det er ikke bare-bare.

Møt Jorunn

Når jeg snakker med Jorunn, forteller hun at hun er 60 år gammel. Hun kommer opprinnelig fra Vestnes i Romsdalen, men har bodd i Oslo de siste 40 årene. Jorunn er utdannet faglærer i kunst og håndverk, og har jobbet over 15 år i Osloskolen.

For henne er trivsel, utvikling og kreativitet viktig i hverdagen. Det hun setter mest pris på ved å jobbe på GOTT, er menneskene som jobber her, arbeidsoppgavene og den gode stemningen.

Møt Tonje

– Hei, jeg heter Tonje, sier hun med et smil når vi setter oss ned. Hun er 47 år gammel og utdannet vernepleier. Jeg klarer ikke la være å spørre hvordan hun havnet i akkurat denne typen arbeid.

– Egentlig passer dette yrket ganske godt til en vernepleier, svarer hun. – Man får jobbe med mennesker i ulike situasjoner og med forskjellige utfordringer. Det liker jeg.

Tonje er også et utrolig kreativt menneske. Hun elsker å sy, og lager sine egne kjoler – faktisk har hun sitt eget klesmerke, Velunds Verk. Jeg blir nysgjerrig og spør hvordan hun kom på å starte sitt eget merke. Hun tar en liten pause før hun forteller:

– Jeg mistet et barn for mange år siden. Da begynte jeg å sy babyklær. Det var på en måte terapi for meg. Etter hvert gikk jeg over til å sy kjoler til meg selv … og resten har egentlig bare vokst derfra.

Før hun begynte å jobbe på GOTT, hadde hun lang erfaring fra arbeid med døve og tegn-til-tale. Hun har også jobbet både på sykehjem og dagsenter.
– På et tidspunkt måtte jeg spørre henne: Hva var det egentlig som gjorde at du endte opp her på GOTT? så forteller Tonje med et smil.

Som for mange andre startet det hele gjennom bekjentskaper. Hun kjente noen som kjente noen, noe som førte til et intervju – og et møte med Lars. Kort tid etter fikk hun tilbud om en liten stilling.
– Det føltes riktig med en gang, sier hun.

Tonje beskriver seg selv som et kreativt menneske, og hun forteller at hun gleder seg til hver eneste arbeidsdag. Selv om hun er utdannet vernepleier, understreker hun at man ikke trenger utdanning innen søm for å jobbe på GOTT.
– Her er det minst like viktig, om ikke viktigere, å ha menneskekunnskap, sier hun.

Som journalist er det tydelig at arbeidsmiljøet betyr mye. Alle som jobber her, fortjener å bli løftet frem – uavhengig av om de har stor eller liten stilling. Alle er flinke, bare på hver sin måte. Kanskje er det også lettere for arbeidstakerne å snakke med noen som ikke er til stede hver eneste dag.

Grunnet lengre tids sykefravær har det vært mange ulike vikarer innom Treavdelingen. Noen ganger har det nesten føltes som om alt har stått litt på hodet der inne. Sjefen vår gikk plutselig fra å være en kontorrotte til å bli møbelsnekker på rekordtid, og Caroline – som egentlig jobber på tekstilavdelingen – ble forvandlet fra syerske til trearbeider på 1‑2‑3.

Det var hektisk, litt kaotisk og veldig uvant for mange av oss.

Møt Terje

Terje forteller at han har jobbet som barne- og ungdomsskolelærer siden han var 25 år gammel. Nå er han 47, og årsaken til at han er her hos oss i dag er enkel: – Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt. Veien hit startet gjennom en venn. Terje har en kompis som heter Marius, som jobber i OPT. Det var han som tipset om at det var behov for en vikar her.

Da tenkte jeg: hvorfor ikke? sier Terje.

 Menneskene og miljøet her er helt fantastisk, sier han med et smil. Opprinnelig er han fra Innlandet, men han har bodd i Oslo siden han var 30 år gammel.

Han forteller også stolt om lillesøsteren sin, Kari, som har en funksjonsnedsettelse – og som har vært på tur med Lars Monsen. Når Terje ikke er på jobb, liker han aller best å reise. Han har vært i nesten alle land i Europa, og ett av favorittlandene hans er Japan. Jeg spør ham om han er glad i å jobbe med mennesker. – Ja, absolutt. Jeg elsker å jobbe med mennesker. Jeg er ikke en person som kunne sittet på et kontor hele dagen, sier han.

Jeg har en primærkontakt som en dag fikk det for seg at hun skulle invitere Hennes Majestet Dronningen på besøk. Da hun fortalte dette til folk, var det ingen som trodde på henne. Alle sa:
«Nei, nå tuller du» eller «Det er altfor mye som må fikses».

Programmet måtte være klart, leilighetene og fellesarealene måtte vaskes og gjøres presentable, men så viste det seg at det var sant. Dronningen skulle faktisk komme.

Etter det stod Vinkelveien 7 A, B og C helt på hodet. Alt skulle vaskes, poleres og skinne. Og plutselig fikk de annsate det veldig hektisk. Det ble mye å tenke på, både for ansatte og beboere.

Når dronningen skulle komme, var det viktig å vite hvordan man skulle oppføre seg. Hva sier man? Hvordan hilser man? Skal man neie eller bukke? Hvordan tar man imot Hennes Majestet? Derfor skulle vi ha kurs i etikette.

E-posten fra Miki Muzafere Kelmendi Shala viste seg å være en formell invitasjon fra ordføreren. Men det var ikke bare ordføreren og dronningen som kom – det fulgte også et helt kobbel av journalister, både fra Kongehuset, TV 2 og Nordre Aker Budstikke.

Da dronningen ankom boligkomplekset der vi bor, ble hun tatt imot av ordføreren i Oslo, vår enhetsleder Berit Annie Brandenberger, Miki og en av våre beboere som også jobber i en vekstbedrift

Klokken 16.50 satt vi alle som på nåler. Stemningen var spent – alle gledet seg, men mange var også litt nervøse.

Her i Vinkelveien 7 A, B og C har vi mange talenter som fortjener å bli sett og hørt – og ikke minst behandlet som alle andre i samfunnet. Det finnes talenter innen sang, dans, skriving og fotokunst

Jeg var en av de heldige. Jeg fikk ti minutter alene med dronningen, noe svært få får oppleve. Jeg prøvde å formidle at selv om man er glad i å gjøre én ting, betyr ikke det at man ikke kan gjøre noe annet også. Jeg fikk hilse på dronningen og ta henne i hånden, mens jeg viste frem kunsten min og snakket med henne om den.

Det var første gang jeg danset latin – denne gangen en rumba – og det var for dronningen. Hun måtte flytte seg litt for å se bedre, og det går rykter om at hun begynte å gråte

Hennes Majestet Dronningen var egentlig bedt hit på grøtfest, men – tar jeg ikke feil – hadde hun nok ikke forventet å få oppleve så mange kulturelle innslag like før  jul.

Bilder tatt av tv2 og nordreaker budstikke

Nå er vi tilbake på jobb etter en velfortjent juleferie, og med det følger en viktig oppgave: vareopptelling.

For noen kan vareopptelling være en ganske morsom og systematisk jobb. For andre er den kanskje litt mindre spennende. Uansett hvordan man føler det, er dette en helt nødvendig del av driften. Etter jul må alt telles – hver eneste vare – for å få full oversikt og kontroll.

Når man er sliten og det eneste man egentlig vil, er å dra hjem, legge seg på sofaen og slappe av, kan vareopptelling føles ekstra tungt. Men arbeidsdagen må gjøres ferdig, og jobben må bli gjort.

Hvorfor er dette så viktig?

Vareopptelling gir oss et tydelig bilde av hva vi faktisk har på lager. Den sørger for at regnskapet stemmer, og hjelper oss med å planlegge året som ligger foran oss. Dette er en jobb som krever nøyaktighet, samarbeid og litt tålmodighet. Så la oss prøve å gjøre dette til en fornøyelig opplevelse!

Jeg startet det nye året med penn og papir, blanke ark, et tastatur og fargestifter til. Hva som skjer i år, er det ingen av oss som vet.

Det er 5. Januar, og vi ønsker alle hjertelig velkommen tilbake på jobb. Nå er vi i 2026 – et nytt år med nye muligheter!
Det føles alltid litt spesielt når vi går inn i et nytt år. Litt rart, litt spennende, og kanskje med en følelse av forventning. Vi gleder oss til å fortsette det gode samarbeidet og skape fine øyeblikk sammen.

La oss gjøre 2026 til et år fylt med gode ideer, engasjement og fargerike opplevelser – både på jobb og ellers i livet. Velkommen tilbake!