Gå til innhold
0
kr 0,00 0 produkter

Du har ingen produkter i handlekurven.

En klokke som startet en livslang interesse

– Da jeg var 12 år gammel, fikk jeg en klokke av oldefaren min da han fylte 70 år. Den hadde han selv fått av søsteren sin, som var gift med en urmaker. Det var da interessen min for klokker virkelig ble vekket, forteller Øyvind Von Doren under et av sine mange besøk hos oss på OPT-avdeling Gamle Oslo Tre og Tekstil.

Etter en lang karriere som regissør og filmskaper valgte Øyvind å følge drømmen sin. Han utdannet seg til urmaker og startet sitt eget klokkemerke.

Da han trengte hjelp til å lage deler i tre, begynte jakten på en samarbeidspartner.

– Vi lette etter en bedrift som kunne hjelpe oss, men det var ikke så enkelt. Så fikk vi tips om treverkstedet på GOTT. Jeg tok kontakt med Agnete og Jon, og etter noen prøver var vi ikke i tvil. Arbeidstakerne her har levert over all forventning. 

Klokkeskrin under produksjon med klemme på

Klokken 1814 – et nordisk samarbeid

Klokken 1814 er resultatet av et tett nordisk samarbeid. Gjennom safirglasset på baksiden kan man se klokkens mekaniske hjerte. Urverket er håndbygget i samarbeid med Jurmo Watches i Finland og produsert etter Von Dorens egne spesifikasjoner.

Som en hyllest til Grunnloven er Eidsvollseden – «Enige og tro til Dovre faller» – mikrogravert direkte på sekundhjulet. Dermed blir løftet fra 1814 en levende del av klokkens mekanikk.

Den siste og viktigste delen av arbeidet skjer på Eidsvoll, hvor en fjerdegenerasjons urmaker setter sammen hver klokke for hånd. Slik fullføres sirkelen – fra en barndomsdrøm, via nordisk håndverk og samarbeid, til en ferdig klokke med en historie i hvert eneste tannhjul.

Klokkeskrin i eik – et samarbeid vi er stolte av

Treavdelingen er nå i gang med å lage 17 eksklusive klokkeskrin i eik. Dette er ikke bare et nordisk samarbeid – det er også et flott samarbeid mellom våre to avdelinger. Denne gangen lager treavdelingen hele skrinet, inkludert innmaten. Innsiden blir trukket med kongeblå møbelvelur, og skrinene får flotte hengsler som setter prikken over i-en.

Samarbeidet fungerer veldig godt, og arbeidet er fordelt mellom mange dyktige hender. Noen sager, noen pusser, noen graverer logoen med laser, mens tekstilavdelingen klipper den kongeblå møbelveluren og syr posene som klokkeskrinene leveres i.

Christian setter sammen klokkeskrin som er produsert på avdeling GOTT

Det er mange som bidrar underveis, og mange hender har vært innom hvert eneste skrin før det er klart til å sendes ut fra verkstedet.

Det at vi samarbeider om dette oppdraget innebærer flere små og interessante prosesser. Det er noe av det som skaper arbeidsglede, uavhengig av om du sitter for deg selv eller om du sitter sammen andre.

Vi er stolte av å få være en del av dette prosjektet, og vi gleder oss til å se de ferdige klokkeskrinene finne veien til sine nye eiere.

– Jeg heter Peter, og jeg er den andre lærekandidaten på treavdelingen i møbelsnekkerfaget. Jeg er 19 år gammel og skal være her i tre år. Min første dag på GOTT var 18. august 2025, og jeg gleder meg veldig til tiden som kommer.

Da jeg spør Peter hvordan han fikk vite om GOTT, forteller han at han kom hit direkte fra skolen. Han gikk på Edvard Munch videregående skole på linjen håndverk, design og produktutvikling.

Mange spennende oppgaver

Peter har allerede fått flere ulike arbeidsoppgaver på treavdelingen.

– Jeg tar imot tremateriale som kollegaene mine har skåret opp. Jeg har også fått i oppgave å lage understellet til en hylle. I tillegg skjærer jeg opp restmaterialer som kan brukes i ulike prosjekter, forteller han.

Da jeg spør hva det første han gjorde da han begynte var, svarer Peter:

– Det første jeg gjorde var å skjære opp noen store plater til mindre plater.

Selvfølgelig måtte han også få riktig verneutstyr.

– Ja, det kom etter hvert. Nå har jeg både vernesko, arbeidsklær og hørselsvern. Det er jo påbudt når man jobber på et verksted som treavdelingen, sier han.

Lærekandidat som lager bein til en hylle

Peter vil gjerne lære seg nye og spennende teknikker mens han jobber. Nå lager han også et skap med sider i osp, mens dørene er laget av MDF-plater. For å sette delene sammen har han brukt dominobrikker. Da jeg spør hvordan han har limt skapet sammen, forklarer han at han brukte en dominomaskin til å bore hull. Det gjør det enklere å lime delene sammen. På fagspråket kalles dette en dominobrikke, men i praksis er det en liten trebit som holder delene sammen.

Den røde t-skjorten

Jeg må også spørre Peter om den røde t-skjorten han går med.

– Er det fordi du er lærling her?

Peter ler litt før han svarer:

– Nei, jeg er bare veldig glad i rødt, så denne fikk jeg spesiallaget. Men kanskje er det også litt for å skille meg ut, siden alle de andre har svarte t-skjorter.

Planer for fremtiden

Etter de tre årene som lærekandidat håper Peter på en fast stilling hos GOTT. Når jeg spør om han er kreativ, svarer han beskjedent:

Hender som jobber med tre

– Kanskje litt. Mange sier det. Her får jeg i hvert fall bryne meg på nye maskiner og ulike oppgaver.

På fritiden går mye av tiden til kjøretimer og øving til førerkortet.

– Jeg må jo lese også, sier han med et smil.

Veien mot kompetansebevis

Kompetansebevis bygger på en individuell læreplan med mål som er tilpasset lærekandidaten. Denne planen skal følges nøye gjennom hele læretiden.

Peter ser frem til årene på GOTT.

– Jeg tror tiden her på treavdelingen kommer til å bli utfordrende, spennende og veldig lærerik.

Vi ønsker Peter masse lykke til videre på veien mot kompetansebeviset!

Vi har noen ledige læreplasser for lærekandidater.

Lærekandidatordningen er et opplæringstilbud for personer som ønsker å lære et yrkesfag i praksis og oppnå kompetansebevis. Hos oss får du mulighet til å utvikle ferdigheter i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø, med tett oppfølging fra faglige veiledere og instruktører.

Lærekandidat som presenterer egenprodusert skap

Hva er en lærekandidat?

En lærekandidat følger et tilpasset opplæringsløp i bedrift og arbeider mot et kompetansebevis i et fag. Opplæringen tilpasses den enkelte, og kombinerer praktisk arbeid med læring på arbeidsplassen.

Hvem kan søke?

Dette tilbudet passer for deg som:

Arbeidstaker som står og lener seg på en jekketralle

Hva kan vi tilby?

Interessert?

Ta kontakt med oss for mer informasjon om lærekandidatordningen og hvilke fag vi kan tilby opplæring i.

Koordinator for lærekandidater

Liridona Rusiti: 406 03 958 liridona.rusiti@opt.no

Lærekandidatordningen - Oslo Produksjon og Tjenester

Det første samlingspunktet i løpet av en dag er den faste kaffekoppen eller tekoppen om morgenen. Her har folk mulighet til å være sosiale.

Den første kaffekoppen eller tekoppen om morgenen fungerer ikke bare som en rutine for å våkne, den blir et naturlig samlingspunkt. Enten det er hjemme med familie, på jobb med kollegaer, eller på en kafé, gir dette tidspunktet rom for uformell prat og sosial kontakt før dagen virkelig setter i gang..

Det er noe med tempoet også: morgenen er gjerne roligere, og folk er mer åpne for små samtaler. Her kan man dele planer for dagen, snakke om småting, eller bare være til stede sammen uten krav. Slike øyeblikk bygger relasjoner over tid, selv om de virker enkle. Du kan nesten se på det som en daglig “sosial startknapp” – en liten pause før alt annet tar over.

Folk kaller kaffen en livseliksir, eller «det svarte gull». I løpet av dagen har vi to korte pauser på 15 minutter og en matpause på 30 minutter, hvor folk kan være sosiale og snakke sammen.

Har du en dårlig dag og kommer hit, er det første du møter gjerne noen som smiler, bryr seg eller faktisk ønsker å prate med deg. Det kan være akkurat det som gjør dagen litt bedre.

Etter pausene må det også ryddes. Annenhver uke er det tekstilavdelingen som har ansvar for kjøkkenet, og annenhver uke er det treavdelingen sin tur.

Arbeidstaker som holder en pose med søppel søppel

Oppgaven er rett og slett, som ordet beskriver, å rydde kjøkkenet. Det er alltid to personer som utfører kjøkkentjenesten sammen. Oppgavene består blant annet av å tørke av bordene, ta ut av og sette inn i oppvaskmaskinen, samt å gå ut med søpla. Denne tiden bruker mange også til å snakke med hverandre. Her ser man samarbeid i praksis.

 Andre oppgaver som må gjøres, er å hente posten. Dette er det ofte Anette Ekrem som gjør. En annen oppgave er å vanne blomstene. Har man grønne nok fingre, går dette helt fint. Tekstilavdelingen har også i oppgave å koke kaffe til pausene.

Molly, som er sjefens hund, blir sett på som Gotts nye maskot. Hun skaper god stemning og får de fleste til å smile. Når hun er til stede, får hun ikke mye fred. Hun har også en stygg uvane med å gå i søpla og dra ut alt papiret, men selv om hun kan være litt rampete blir hun fortsatt sett på som snill og grei.

Turen er nå kommet til tekstilavdelingen. Her kan jeg høre veven som slår, og symaskinene som summer og går.

Tekstilavdelingen består av 12 VTA-plasser og ledes av teamleder Anette Boman med Caroline Brodshaug som arbeidsveileder. Anette forteller at de jobber med søm, vev og broderi. Det hender også at de får inn pakkeoppdrag. Det er en fin avveksling innimellom.

Også på tekstilavdelingen er alle uføretrygdet, og alle er forskjellige. Det betyr at de har ulike utfordringer som gjør at det er behov for tilrettelegging, slik at de kan utføre jobben på en god måte. Anette understreker at hovedfokuset er at de ansatte skal mestre arbeidet sitt og være stolte av det de gjør.

Som på treavdelingen tar også tekstilavdelingen imot oppdrag fra kunder. De jobber med industrisymaskiner, skjæremaskiner, dampjern, vev og sakser med mer. En stor del av produksjonen går ut på å lage produkter i naturmaterialer, som forklær, bakematter og skinkeposer. Dette er for det meste til kunder innen storkjøkken, kafeer og restauranter.

Samarbeid er en viktig del av arbeidshverdagen, og de ansatte jobber ofte sammen om oppdragene. Jeg spør Anette om noen har vært her helt siden starten. Hun forteller at Munazzah har jobbet her i hele 28 år. Hun er veldig glad i jobben sin og er kjent for sine faste replikker, som «Gå hjem og legg deg», sin gode hukommelse og sitt blide humør.

Opptatt av gjenbruk
Dere er opptatt av gjenbruk – men hva er egentlig gjenbruk?
Gjenbruk for oss her på GOTT handler om å bruke fullt brukbare materialer om igjen til nye produkter. Mye av produksjonen i tekstilavdelingen har fokus på nettopp dette. Materialer som gammelt sengetøy og duker får nytt liv, og overskuddsmaterialer blir til fine filleryer. En ny form for resirkulering vi har begynt med, er bruken av reklamebannere, som vi nå lager handlenett av. Dette er noe vi ikke gjorde så mye av før, og det er både spennende og gøy. Materialene varierer og inkluderer blant annet bomull, syntetiske stoffer og plast mesh. De har blant annet laget mesh-nett for CC Vest, Helt Med, Sandefjord Næringsråd og en butikk på Grünerløkka.

Vi har også hatt oppdrag for kjente personer, blant annet Ulvang, med Vegard Ulvang på besøk, og Fæbrik, hvor vi fikk besøk av Jenny Skavlan.
For Vegard Ulvang vevde vi ryer av overskuddsmaterialer og varer med små feil.
For Fæbrik produserte vi store bager av overskuddsmarkisestoff.

– Det er alltid gøy å gjøre oppdrag som får oppmerksomhet i sosiale medier. Det gir folk litt ekstra motivasjon, og mange synes det er stas, forteller hun.

Store og små oppdrag
Jeg spør hvilke oppgaver de får inn. Anette forteller at de har faste oppdrag som skinkeposer og bakematter. Ellers liker de best litt større bestillinger, men alt fra 50 stk. til flere tusen går fint å produsere i tekstilavdelingen på GOTT.

Nysgjerrig spør jeg hva det største oppdraget de har hatt er. Hun svarer at det største oppdraget var for Tine Meierier, hvor de sydde hele 5000 forklær og poser. Det tok et helt år å fullføre – og var et veldig gøy prosjekt.

Bare for moro skyld, og på grunn av min ustoppelige nysgjerrighet, spør jeg hva som er forskjellen mellom en Babylock og en vanlig symaskin.            

Anette svarer:
En Babylock er navnet på en spesiell type symaskin. En vanlig symaskin syr rett frem og lager sømmer som holder stoffdelene sammen. En Babylock, eller overlock, skjærer først, og så kaster den over ytterkanten av stoffet slik at det ikke rakner.

Det er viktig å gjøre ulike oppgaver i løpet av dagen, slik at man ikke stivner i det samme mønsteret. Variasjon er bra både for kroppen og for hodet. Det kan være belastende å sitte eller stå for lenge med én og samme oppgave, og derfor er ergonomi en viktig del av tilretteleggingen.

Dette handler også om hver enkelt person og deres ulike utfordringer. Alle er forskjellige, og arbeidsoppgavene blir derfor tilrettelagt etter den enkeltes nivå og behov.

I mai, er vi interessert i å utforske hva god arbeidsetikk betyr for arbeidsmiljøet vårt. Vi har et ønske om å øke bevisstheten rundt hvordan vi behandler hverandre på jobb og hva som er rett og galt. Vi vil se på begrep som mangfold, respekt, tillit, taushetsplikt og hva det betyr på jobben.

Dette gir oss en god mulighet til å snakke sammen om dette. Vi ønsker å gjøre det enklere å stille spørsmål og diskutere vanskelige situasjoner. Slik kan vi få en økt bevissthet rundt regler og forventninger knyttet til arbeidslivet.

 Det er noe helt eget med steder der kreativitet får vokse fritt. Stiftelsen Blekksprut er nettopp et slikt sted – et sted der alle skal få muligheten til å skape kunst, uansett forutsetninger. Bak dette står Emma Davis, daglig leder i Blekksprut, som med engasjement og varme har vært med på å skape et sted der folk virkelig får blomstre. To dager i uka er Mona fra Fossheim der og assisterer henne

Nå har de endelig fått sine egne lokaler i Oslo, og det merkes. I Fredensborgveien 22F har et tidligere, mørkt bar lokale blitt forvandlet til et lyst og inkluderende atelier, spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjons utfordringer. Her handler det ikke bare om å lage kunst, men om å samarbeide, utforske og tørre å uttrykke seg.

Bilde som viser den lyse himlingen og den gode energien i Galleri Blekksprut

Da vi tok turen innom, var det lett å kjenne på energien i rommet. Dette er ikke bare et atelier – det er et fellesskap. Her får man prøve, feile, mestre og ikke minst oppdage hva man faktisk er i stand til å få til.

Da vi fra OPT kom ble jeg ekstra begeistret fordi jeg også jobber litt på Atelier Blekksprut.  Derfor føltes det ekstra fint å kunne vise frem dette stedet. Etter hvert kom de andre rett fra jobb, nysgjerrige og klare for å se hva dette egentlig er. Og det tok ikke lang tid før de selv fikk prøve seg.

To og to samarbeider om å male bilde med klinkekuler

Vi startet med noe så enkelt – og samtidig så gøy – som å male med klinkekuler. Farger, bevegelse og tilfeldigheter skapte mønstre ingen helt kunne planlegge på forhånd. Det ble latter, konsentrasjon og små øyeblikk av stolthet underveis.  Etter hvert gikk vi videre til oppgaver som utfordret finmotorikken, og det var tydelig å se mestringsfølelsen vokse.

Bilde malt med klinkekuler

Det er kanskje nettopp det som gjør dette stedet så spesielt. Her handler det ikke om å gjøre ting «perfekt», men om å få muligheten til å prøve. Om å kjenne at man får det til. Om å bli sett. Lokalet i seg selv forteller også en historie. Fra svarte vegger og barstemning til lyse flater fulle av liv og skaperglede. Det er som om rommet har fått en ny start – akkurat slik mange av de som kommer hit også får.

Arbeidstaker som sitter konsentrert og maler

Kunst kan være så mye. Det kan være rotete, fargerikt, stille, høyt, enkelt eller komplisert. Men viktigst av alt – det er ditt. Har du mulighet, anbefaler jeg virkelig å ta turen innom en av Emmas workshops. Enten du er nysgjerrig, kreativ – eller bare har lyst til å prøve noe nytt – er du hjertelig velkommen. Kanskje oppdager du sider ved deg selv du ikke visste at du hadde.

Før gjengen gikk ble det tatt bilde foran et sceneteppe som er laget av en gruppe som består av folk med forskjellige funksjons utfordringer. Dette teppet blir også ofte brukt på dowssyndrom dagen

Gruppebilde av fornøyd gjeng på besøk hos Emma Atelier Blekksprut

Da Morten hadde sin første arbeidsdag i Oslo Produksjon & Tjenester 2. mai 1996, visste han neppe at han kom til å bli værende i hele 30 år. – Rart jeg ikke har blitt lei, sier Morten med et smil når han ser tilbake på tiden han har vært i OPT.

Gjennom årene har Morten vært innom flere avdelinger i OPT. Han startet i bilpleieavdelingen, før turen gikk videre til pakkeavdelingen. I dag jobber han i kantina på Økern – avdelingen han har vært lengst i, og hvor han virkelig trives. I tillegg er Morten sjåfør for catering på Dronning Ingrids hage. Han er glad i å jobbe og stiller gjerne opp som vikar i andre avdelinger når det trengs, særlig i ferieperioder.

I kantina trives Morten godt, og han trekker særlig frem det å lage mat som noe han liker. Samtidig er det sosiale en viktig del av jobben. I kantina møter han både kollegaer og besøkende hver dag – noe han trekker frem som en stor del av trivselen i jobben.

Arbeidstaker som flipper en pannekake i kantina

Han setter også pris på kjøreturene i forbindelse med levering av mat fra Dronning Ingrids hage. – Da kobler jeg av, og det gir en god følelse av frihet, forteller han.

Morten beskriver arbeidsmiljøet i OPT som godt, og fremhever spesielt de gode kollegaene. Det arrangeres jevnlig sosiale aktiviteter, som julebord og sommerfest. I tillegg har det vært flere fester i kantina opp gjennom årene, samt en tur til Danmark, noe som har bidratt til samhold og gode minner.

Morten legger ikke skjul på at det har vært både oppturer og nedturer gjennom årene, men han oppsummerer tiden i OPT som veldig positiv.

Når han ser tilbake på tiden i OPT, er det flere arbeidsoppgaver han er spesielt stolt av. Han trekker særlig frem perioden da han var med fra starten og kjørte bestikk til flyene på Gardermoen – et oppdrag som ga ham en sterk følelse av ansvar. I tillegg er han stolt av erfaringen som truck- og lett lastebilsjåfør, og av de varierte arbeidsoppgavene han har hatt gjennom årene.

Etter 30 år i OPT er det ingen tvil om at Morten har vært en viktig og verdsatt medarbeider. Med sitt gode humør og brede erfaring er han en kollega mange setter stor pris på.

Vi gratulerer Morten med 30-årsjubileet og takker for innsatsen gjennom alle disse årene!

Jubilanten som har fått blomster og kake

Hva har forandret seg siden du begynte her? Her på Gamle Oslo Tre og Tekstil (GOTT) har vi to avdelinger: en tre -avdeling og en tekstilavdeling. Denne gangen tok jeg en prat med teamleder Jon Elshøy på treavdelingen.

Når man kommer inn på treavdelingen, legger man fort merke til alle de store maskinene. Her jobber folk med å lage forskjellige produkter i tre. Treavdelingen har vært en del av GOTT helt siden starten. To av dem som jobber her i dag har faktisk vært med helt fra begynnelsen. En av dem er Øyvind.

– Det har skjedd ganske mye. Fra jeg begynte her, har vi snudd snekkerverkstedet en del. Før jobbet vi mest med enkle ting i furu. Vi lagde blant annet trebokser til bøker. Det oppdraget fikk vi fra Damm Aschehoug.

Hvordan er det i dag?

– I dag er det litt annerledes. Vi har kanskje ikke fått så mange flere kunder, men bestillingene har blitt større. Blant annet får vi oppdrag fra Culina AS, som i dag er vår desidert største kunde.

Arbeidstaker som jobber med et stativ

Hva er det beste med å jobbe på treavdelingen?

– For meg er det faget mitt.

Hva mener du med det?

– Jeg er utdannet møbelsnekker.

Er alle som jobber på treavdelingen møbelsnekkere?

– Nei, det er de ikke. Hos oss er det bare Luca som er ferdig utdannet møbelsnekker. Christian har også mye erfaring, og i tillegg tre–fire års skolegang innen møbelsnekkerfaget. Han har også begynt å dreie litt, og det får han veldig bra til.

Arbeidstaker som står lent over sagen

Har dere lærlinger også?

– Ja, vi har en lærekandidat som er i gang med å utdanne seg til å bli møbelsnekker.

Hvilke typer oppgaver jobber dere med her?

– Det var et godt spørsmål. Vi får egentlig alle typer oppgaver som passer inne på et verksted. Vi lager en del ting etter mål, og vi kan også ta på oss spesialoppgaver. De fleste tingene vi lager er til bedrifter, så ofte blir det en slags masseproduksjon. Men siden mye av arbeidet gjøres for hånd, får hvert produkt sin egen sjarm. Det finnes egentlig aldri to helt like produkter.

Opplever dere at flere kjenner til dere nå?

– Ja, vi merker at vi har blitt mye mer synlige. Noen kunder kommer til oss fordi de har hørt om oss fra andre og spør: “Har du hørt om Gamle Oslo Tre og Tekstil?”

Arbeidstaker som gjør pirkeareid på et treemne

Hva er viktig når man jobber på en treavdeling?

– Sikkerhet er det aller viktigste. Vi har mange store maskiner, og hvis man ikke er forsiktig kan man skade seg. Derfor er vi veldig opptatt av opplæring – opplæring og enda mer opplæring. Det er det som skal til for å unngå ulykker og skader.

– Det er også viktig at folk føler seg trygge på maskinene de bruker. Trygghet er et nøkkelord. Hvis du er redd, kan det fort gå galt.

Hvilket sikkerhetsutstyr bruker dere?

– På treavdelingen er det viktig med HMS. Alle skal bruke hørselsvern og vernesko når de jobber her.

 På tre avdelingen i dag er vi 10 ansatte. Vi er to arbeidsledere og da er vi en på fem, i tillegg har vi i dag to hospitanter og en lærekandidat som heter Peter, han er på god vei til å bli møbelsnekker. 

Hva slags materiale bruker dere?
«Vi har brukt eik i alle år, og det er jo også den mest populære tresorten. I snart 15 år har eik vært hovedmaterialet vårt. Nå har vår største kunde, Culina – som leverer til store kjøkkenprodusenter  bestemt seg for å bruke en annen tresort, nemlig ask. Ask er et veldig lyst og samtidig veldig fint treslag, og jeg tror vi kommer til å se mye mer av det i tiden fremover.

I tillegg bruker vi en del poppel. Vi bruker poppel kryssfiner blant annet til palletopp-lokk, og heltre poppel bruker vi i biff fjølene vi produserer for Culina Norge AS. Poppel er et lett og stabilt materiale, og derfor egner det seg godt til disse produktene.»

Vet du noe om hvordan samholdet er på treavdelingen?


Da svarer Jon: «Ja, jeg vet litt om det. Når det gjelder samholdet, er det greit – klok av skade setter vi jo ikke de vi vet ikke fungerer sammen til å gjøre samme oppgave. Det har vi lært av. Hvis de ikke klarer å jobbe sammen, blir resultatet deretter også.» det er derfor vi snakker med dere når dere kommer på jobb og har disse morgenmøtene slik at vi vet hvordan hver og en har det den dagen.

Samholdet i sin helhet da hvordan er det?

Jon svarer relativt greit. Tidligere vet jeg at det var mange som fant på ting sammen utenfor jobben også, men det tror jeg ikke er like vanlig lenger.

Dette kan skyldes ting vi ikke vet noe om, eller som vi ikke har noe med å gjøre.

Vi har noen venner her som liker å holde seg for seg selv og holde det som er privat privat.

Rolf Ove er nyansatt hos oss i OPT, han startet nylig som arbeidsveileder på makulering. Vi tok en prat med han, om bakgrunnen hans og motivasjon for å jobbe hos oss.

Han er 44 år gammel med 2 barn og en kjæreste i Oslo. Tidligere har han jobbet i Forsvaret som befal, men sluttet og tok en "sommerjobb" som kjøtt skjærer i Nortura. Han drømte egentlig om å bli politi, men den "sommerjobben" varte i nesten 20 år.

Arbeidsveileder som sitter på kontoret

Han kom til oss fra en jobb i en VTA bedrift på Steinkjer. Der hadde de også makulering, men med en mindre makuleringsmaskin og med mye mindre volum til makulering, så noe erfaring har han med dette fra før. Det Rolf Ove liker best med makulering er at det er en konkret oppgave som alle kan mestre. Han synes også at det er et viktig samfunnsoppdrag å sørge for at sensitiv informasjon blir behandlet på riktig måte. Det er veldig viktig for personvernet.

Rolf Ove ønsker å utvikle seg videre i jobben og han er opptatt av å jobbe for et godt arbeidsmiljø. En av hans styrker er at han er veldig positiv og liker å være sammen med folk og hjelpe til der det trengs. Vi tenker at Rolf vil passe godt som arbeidsveileder med hovedansvar for makulering hos oss i OPT.  Med erfaring fra lignende arbeid i VTA-tiltaket har han en god forståelse for og en genuin interesse for vårt arbeide.

cross