Gå til innhold
0
kr 0,00 0 produkter

Du har ingen produkter i handlekurven.

På Lille Tøyen i Oslo ligger Dronning Ingrids hage, en demenslandsby som er spesielt utformet for mennesker med demens. Da jeg besøkte stedet, fikk jeg følelsen av å komme inn i et helt eget lite samfunn.

Her går beboere og ansatte naturlig om hverandre i trygge og hjemlige omgivelser. Allerede ved inngangen merker man at dette ikke er et tradisjonelt omsorgstilbud. I stedet møter man et miljø som er bygget opp som en liten by, med både butikker, kafé og bistro. Beboerne kan ta seg en kopp kaffe, sette seg ned for en prat eller nyte et måltid i hyggelige omgivelser.

Jeg fikk også anledning til å besøke kjøkkenet, som er en av arbeidsplassene som drives av OPT. Det dufter god mat lang vei. De som jobber på kjøkkenet, dribler kasseroller og stekepanner om hverandre.

Det var spennende å se hvordan hverdagen på stedet er organisert, og hvordan ulike tilbud bidrar til å skape aktivitet og trivsel for beboerne.

To arbeidsveiledere på Dronning Ingrids hage

Dronning Ingrids hage er utformet for å gi en følelse av å bo hjemme. Beboerne har tilgang til trygge uteområder og oppfordres til å bruke egne ressurser og delta i daglige aktiviteter. Målet er å skape et miljø som fremmer livskvalitet, mestring og aktivitet i hverdagen.

Noe av det som gjør stedet spesielt, er det grønne miljøet både inne og ute. Omgivelsene er nøye planlagt for å skape ro, trygghet og trivsel. Samtidig er det viktig at alle som besøker stedet husker å lukke dørene etter seg, slik at beboerne kan bevege seg trygt innenfor området.

Etter besøket satt jeg igjen med inntrykket av at Dronning Ingrids hage virkelig er en «by i byen» – et sted der mennesker med demens kan leve et aktivt og meningsfylt liv i trygge og hjemlige omgivelser.

Jeg fikk anledning til å snakke med Lone, som er arbeidsveileder her og har hovedansvaret for matbutikken. Hun forteller at beboerne kommer hit hver dag for å handle. Utvalget av varer varierer etter dagens meny, og butikken tilbyr ingredienser til måltidene som skal tilberedes. I tillegg har beboerne mulighet til å kjøpe det de trenger til frokost, samt andre små nødvendigheter i hverdagen.

Arbeidsveileder på Dronning Ingrids hage

Da jeg spør Lone hvorfor stedet heter Dronning Ingrids hage, forteller hun at plassen har fått sitt navn fordi den ligger på Dronning Ingrids plass. Navnet passer ekstra godt, siden vi har en kronprinsesse som heter Ingrid Alexandra.

Samarbeidet mellom OPT, en VTA-bedrift, og Sykehjemsetaten startet med to VTA-ansatte og én arbeidsveileder fra OPT. I dag er det hele åtte VTA-ansatte fra OPT i tillegg til hospitanter og lærekandidater.

Brukermedvirkning handler om at den enkelte skal bli hørt, sett og inkludert i beslutninger som gjelder eget liv. Alle mennesker har ulike behov og ønsker, og derfor er det viktig at vi viser respekt og lytter til hva den enkelte mener.

God brukermedvirkning innebærer å stille åpne spørsmål, lytte aktivt og la folk påvirke sin egen hverdag. Vi bør støtte den enkelte i å ta egne valg og bli mer selvstendig.

Et eksempel er når vi lar den enkelte være med på å bestemme hvilke arbeidsaktiviteter vedkommende ønsker å delta på. Dette kan bidra til at personen føler seg inkludert og tar større ansvar for eget liv.

Brukermedvirkning handler også om respekt for den enkeltes verdighet. Når folk opplever at de blir tatt på alvor, kan det bidra til å skape tillit. Dette er viktig for å skape en god og trygg hverdag.

Lærekandidatordningen er en viktig del av arbeidet i Oslo Produksjon & Tjenester (OPT). I år er antallet lærekandidater høyere enn noen gang tidligere.

– Vi i OPT har nå ti lærekandidater. Det er første gang vi har så mange lærekandidater samtidig, og det er en milepæl vi er stolte av, sier Liridona Rusiti. Hun er koordinator for lærekandidater i OPT.

Lærekandidatordningen er et opplæringstilbud for personer som ønsker å lære et yrkesfag i praksis og oppnå kompetansebevis. Opplæringen foregår i bedrift og tilpasses den enkeltes forutsetninger, med mål om å utvikle faglige ferdigheter gjennom praktisk arbeid og læring på arbeidsplassen. Lærekandidatordningen bidrar til at flere får mulighet til å fullføre et tilrettelagt opplæringsløp, få formell dokumentasjon på kompetansen sin og legge et godt grunnlag for fremtidig deltakelse i arbeidslivet.

– Som lærekandidat i OPT får man opplæring i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø, med tett oppfølging fra faglige veiledere og instruktører gjennom hele opplæringsløpet, forteller Rusiti.

Kandidatene arbeider mot et kompetansebevis i sitt fagområde, samtidig som de bygger verdifull kompetanse og arbeidserfaring.

OPTs ti lærekandidater er fordelt på ulike lokasjoner og representerer hele sju fagområder:

Lærekandidat i håndveverfaget

En av lærekandidatene i OPT er Lene, som er lærekandidat i håndveverfaget ved avdeling Balder Tekstil. Hun har vært lærekandidat siden høsten 2023. Hun trives godt i læretiden og forteller at hun liker alt ved å være lærekandidat.

– Jeg elsker å strikke. Akkurat nå strikker jeg sitteunderlag, forteller hun.

Lene har også jobbet med flere veveprosjekter, blant annet vesker og ulike typer ryer. Da hun laget vesker, startet arbeidet med å tegne vesken. Deretter fant hun filler som ble klippet opp, revet, sydd sammen og nøstet før de kunne brukes i veven.

– Jeg har vevd fire vesker, forteller hun.

Lærekandidat i vaskerifaget

Et annet av fagområdene som er representert blant årets lærekandidater, er vaskerifaget. Sahra har vært lærekandidat siden 2023 og forteller at vaskeri var førstevalget hennes da hun skulle velge fagområde.

Hun startet på vaskeriet på Økern, før veien gikk videre til Nordberghjemmet og Sagenehjemmet. Siden januar 2026 har hun igjen jobbet på Økern.

I løpet av læretiden har Sahra fått erfaring med mange av oppgavene som hører til en vanlig arbeidsdag i vaskeriet. Hun vasker, tørker, bretter og teller tøy, og sorterer det slik at det kommer til riktig kunde.

I begynnelsen var mye nytt, men etter hvert har hun blitt trygg på oppgavene og lært blant annet hvordan tøyet skal sorteres og hvordan vaskemaskiner og tørketromler brukes.

– Nå får jeg til nesten alt, forteller hun.

Blant arbeidsoppgavene liker Sahra spesielt godt å brette og telle tøy og å registrere det som blir brettet. Samtidig er det ikke bare selve arbeidsoppgavene hun setter pris på.

– Jeg liker både det sosiale på jobb og rutinene på vaskeriet, sier hun.

Hun trives godt i vaskeriet, men er samtidig åpen for å prøve noe annet når tiden som lærekandidat er over.

Praktisk læring og erfaring fra arbeidslivet

Selv om Lene og Sahra arbeider innenfor to svært forskjellige fagområder, er praktisk læring en viktig del av hverdagen for dem begge. Gjennom lærekandidatordningen får de, sammen med de andre lærekandidatene i OPT, mulighet til å utvikle ferdigheter innen sitt fagområde og få erfaring fra arbeidslivet.

Med ti lærekandidater fordelt på sju fagområder gir ordningen mulighet til å lære et yrke gjennom praktisk arbeid innenfor flere ulike deler av OPT.

Er du, eller noen du kjenner, interessert i lærekandidatordningen i OPT?

Ta gjerne kontakt med Liridona Rusiti på telefon 40603958 for mer informasjon.

Maren Johanne og Ingebjørg fra Balder Tekstil i OPT er blant reporterne i den tredje sesongen av A-laget på NRK. I programmet møter reporterne kjente profiler og stiller spørsmål som skaper både morsomme og rørende samtaler. Den nye sesongen byr på åtte episoder med gjester som blant annet Ståle Solbakken, Märtha Louise, Gro Harlem Brundtland og Jon Øigarden.

A-laget har blitt en stor suksess på NRK, og serien gir seerne muligheten til å bli kjent med kjente personligheter på en annerledes måte. For OPT er det ekstra stas å ha to reportere med i programmet.

Veien inn i A-laget startet med en telefon fra Dissimilis før jul i fjor. Både Maren Johanne og Ingebjørg er med i Dissimilis, og de ble spurt om de ønsket å være med som reportere i den nye sesongen.

– Vi syntes det var utrolig gøy å få muligheten. Vi hadde jo lyst til å fortelle det til folk med en gang, men vi måtte holde det hemmelig. Heldigvis klarte vi å holde tett om det, forteller de.

T-skjorte med A-laget logo

Den første innspillingsdagen bød på både forventninger og nerver. Begge forteller at nervøsiteten var stor i starten.

– Jeg var nervøs før vi begynte, men etter hvert glemte jeg litt at kameraene var der, sier Ingebjørg.

Gjennom sesongen har de møtt flere kjente gjester. Maren Johanne deltok i alle de åtte intervjuene, mens Ingebjørg var med på sju.

Forberedelsene til intervjuene startet lenge før gjestene kom til opptak. Reporterne deltok i researchmøter hvor de jobbet med spørsmål til gjestene.

– Produksjonen hjalp til med å velge ut spørsmålene som skulle brukes, men alle fikk stille minst ett spørsmål under hvert intervju, forteller de.

Arbeidet med hver episode strakte seg over omtrent tre dager. Én dag gikk med til research, én dag til generalprøve og den siste dagen til selve opptaket.

Begge forteller at det var veldig morsomt å få møte så mange spennende gjester på opptakene. Det sosiale rundt innspillingene var også en viktig del av opplevelsen, og etter opptakene var det alltid pizza.

Nå gleder de seg til premieren på den nye sesongen. De ser også frem til premierefesten!

Og dersom muligheten til å delta i A-laget skulle by seg igjen, ville de blitt med?

– Ja! svarer begge i kor.

Ansatt som syr på symaskin
Ansatt som arbeider

I mer enn 15 år har Oslo Produksjon & Tjenester (OPT) samarbeidet med Eva Aunemo. I dag er hun eier og daglig leder for både SeeMe AS og Refleksprodukter Norge AS. Vi har tatt en prat med henne om utviklingen gjennom disse årene. Samarbeidet har ikke bare bidratt til økt synlighet og trygghet i trafikken, men også skapt gode og meningsfulle arbeidsoppgaver for ansatte i OPT.

Samarbeidet mellom Eva og OPT startet i 2011, kort tid etter at hun hadde overtatt SeeMe AS. Sammen med de opprinnelige gründerne i selskapet utviklet hun en idé om reflekstråd som kunne strikkes inn i luer, skjerf og andre tekstiler. Produktet vekket stor interesse, men det oppsto raskt en praktisk utfordring: Reflekstråden kom på store spoler og måtte måles opp og pakkes om i mindre enheter før den kunne selges.

– I starten gjorde vi alt manuelt. Vi skjønte fort at dersom dette skulle bli en suksess, måtte vi finne en smartere løsning, forteller Eva.

Løsningen fant de hos OPT. De første spolene ble faktisk surret opp ved hjelp av en hjemmesnekret maskin og en drill. Da produktet viste seg å bli en stor salgssuksess, investerte OPT i en egen maskin for arbeidet.

– Jeg tror vi har solgt over 100 000 pakker med denne reflekstråden. Det var starten på et samarbeid som har vokst seg større år for år.

Ansatt som bretter refleksvest

I dag bidrar OPT med langt mer enn produksjon av reflekstråd. Lagerarbeid, pakking, ompakking, merking, påføring av logoer på refleksvester og enkelte sømoppdrag er bare noen av oppgavene som utføres. Når varer ankommer lageret, står OPT-ansatte klare til å ta imot dem. Når produkter skal sendes ut til kunder, sørger OPT for pakking og utsending.

– Takket være jobben dere gjør, kan jeg bruke mer tid på salg, kunder og utvikling. Den fleksibiliteten er uvurderlig, sier Eva.

Hun trekker også fram fordelene ved at bedriftene nå holder til under samme tak.

– Hvis jeg trenger hjelp med noe, er det bare å gå ned en etasje. Det gjør hverdagen utrolig effektiv, og jeg kan være på kundebesøk eller jobbe hjemmefra uten å bekymre meg for om alt fungerer.

For Eva har samarbeidet også en personlig betydning. Hun forteller om søsteren Turid, som hadde Downs syndrom og jobbet ved en arbeids- og inkluderingsbedrift. Hun satt hver dag og sorterte spiker fra en stor boks til små bokser. Når hun gikk hjem, ble spikerne tømt tilbake igjen i den store boksen slik at hun kunne gjøre nøyaktig det samme dagen etter.

Opplevelsen gjorde sterkt inntrykk, og hun tenkte at slike arbeidsoppgaver ikke gir mening.

– Den gangen bestemte jeg meg for at dersom jeg fikk muligheten, skulle jeg bidra til å skape ekte og meningsfulle arbeidsoppgaver for mennesker som trenger en tilrettelagt arbeidshverdag.

Derfor betyr sosial bærekraft mye for henne.

– Det skal være arbeid som har verdi, både for den som utfører det og for kunden som mottar produktet. Det føler jeg at vi har fått til sammen med OPT.

Gjennom årene har samarbeidet utviklet seg til å bli en viktig del av virksomheten hennes. I dag er OPT involvert i store deler av den daglige driften, fra lager og logistikk til produksjon og spesialoppdrag.

– Jeg har lært at alt er mulig. Med god kommunikasjon finner vi alltid løsninger, sier hun.

Når Eva ser fremover, er målet å fortsette å vokse, utvikle nye produkter og skape flere arbeidsoppgaver.

– Planen er å selge mer, utvikle virksomheten videre og samtidig bidra til å holde de ansatte i OPT i arbeid. Det er en ekte vinn-vinn-situasjon.

Hun er ikke i tvil om hva hun ville sagt til andre bedrifter som vurderer samarbeid med OPT:

– Jeg vil absolutt anbefale det. Samarbeidet vårt viser at inkludering og forretningsutvikling kan gå hånd i hånd – til fordel for alle.

I Oslo Produksjon & Tjenester (OPT) markerer vi Verdensdagen for psykisk helse. I år faller dagen på en lørdag, så vi markerer den i dag, fredag 9. oktober. Dagen er en viktig anledning til å rette oppmerksomheten mot psykisk helse og minne oss på hvor viktig det er å ta vare på både oss selv og menneskene rundt oss.

Som overskriften beskriver, er dette en dag som setter fokus på psykisk helse og hvor viktig det er å snakke om hvordan vi har det. Dagen skal bidra til mer åpenhet, kunnskap og forståelse rundt psykisk helse, og minne oss på at alle har en psykisk helse som det er viktig å ta vare på.

Verdensdagen for psykisk helse gir oss en anledning til å stoppe opp og reflektere over hvordan vi har det, både på jobb og ellers i livet. Små handlinger kan ha stor betydning. Bare det å se hverandre, spørre hvordan det går og ta seg tid til en prat, kan gjøre en forskjell.

Bilde av ansatte i OPT som markerer Verdensdagen for psykisk helse

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Tillit er beredskap». Temaet løfter frem hvordan tillit mellom mennesker kan være en viktig motkraft i møte med uro, frykt og splittelse. Når vi møter hverandre med respekt, holder det vi lover og viser omsorg i hverdagen, bidrar vi til å styrke tilliten rundt oss. Tillit er summen av det vi gjør hver dag, og hver handling teller.

For å markere dagen på en hyggelig og inkluderende måte, serverte vi frukt, kaffe og te på morgenen i dag. Vi sto utenfor for å ta imot kollegaene våre med et «hei» og et smil da de kom på jobb. Vi ønsket å legge til rette for en liten pause og en hyggelig prat, og samtidig oppfordre alle til å se hverandre litt ekstra denne dagen.

Bilde av ansatte i OPT som markerer Verdensdagen for psykisk helse
Bilde av ansatte i OPT som markerer Verdensdagen for psykisk helse
Bilde av ansatte i OPT som markerer Verdensdagen for psykisk helse
Bilde av ansatte i OPT som markerer Verdensdagen for psykisk helse

Under intervjuet med Elisa stilte jeg henne flere spørsmål for å bli bedre kjent med henne og høre om hvordan hun opplever å være lærekandidat på tekstilavdelingen.

Kan du fortelle meg litt om deg selv?
Elisa fortalte meg at hun er 18 år og er den nye lærekandidaten på tekstilavdelingen. "Jeg skal være her i to år og er lærekandidat i aktivitørfaget. Når de to årene er over, skal jeg ta fagprøven."
Elisa fortalte også at hun har bakgrunn fra Syria, Irak og Italia. Jeg selv ble født i Italia.

Hvordan vil du beskrive deg selv?

Da hun skulle beskrive seg selv, syntes hun det var litt vanskelig å svare. Likevel fortalte hun "jeg ser på seg selv som en morsom person. Jeg prøver alltid å være positiv, og jeg mener selv at latteren min smitter over på andre. Jeg ønsker at menneskene rundt meg skal oppleve glede og ha det bra", forteller Elisa. Hun sier selv at noen ganger kan jeg være litt for ærlig.

Hva gjør du som lærekandidat på tekstilavdelingen?
Hun fortalte mye av det hun gjør nå, er ganske likt det hun gjorde da hun var hospitant på avdelingen.
"Jeg er blant annet med på å planlegge og tilrettelegge for arbeidstakerne. Forskjellen nå er at jeg har fått mer ansvar og får være mer med på å bestemme. Jeg får ta noen egne avgjørelser, men selvfølgelig ikke bestemme alt selv."

Hva gjorde du før du kom til GOTT?
"Før jeg begynte på GOTT, gikk jeg på videregående skole. Det første året gikk jeg på Hersleb videregående skole, og det andre året gikk jeg på Kuben videregående skole", forteller Elisa.


Hvorfor ble det akkurat GOTT?
hun fortalte at hun først fikk tips om GOTT fra en av lærerne sine. Etter dette begynte hun som hospitant her.
"Jeg elsker å jobbe med mennesker og liker å være sammen med dem. Jeg synes også det er veldig givende å kunne hjelpe andre. I tillegg liker jeg veldig godt aktiviteter, og dette er en stor del av hvem jeg er. Da jeg kom til OPT avdelingen på GOTT, skjønte jeg derfor at dette var et sted jeg kunne trives. Jeg følte at arbeidsplassen passet meg «som hånd i hanske", sier Elisa.

Fargerike Mesh nett med knappenåler i


Hva synes du om arbeidstakerne her?
Hun forteller at hun synes det er veldig hyggelig å være sammen med arbeidstakerne hver dag. "Når jeg kommer på jobb, får jeg møte og snakke med mange forskjellige mennesker. Jeg får også være med på mange ulike aktiviteter. Noe av det jeg setter mest pris på, er å kunne hjelpe andre. Jeg synes noe av det beste med jobben er følelsen jeg får når jeg kan bidra og gjøre en forskjell for andre."


Fritid
"På fritiden bruker jeg mye tid sammen med familien min. Jeg har en stor familie og setter stor pris på å være sammen med dem. Jeg har også to storesøstre som nylig har flyttet hjemmefra. I tillegg har jeg mange venner som jeg liker å tilbringe tid sammen med. Jeg liker blant annet å shoppe, og dette gjør jeg ofte sammen med venninnene mine".

Hva var det første du lærte på tekstilavdelingen?
"Det første jeg lærte på tekstilavdelingen var å sy. Dette husker jeg veldig godt fordi jeg hadde fortalt Anette og Caroline at jeg var litt redd for å sy. Det første jeg lærte meg, var derfor å sy og å nåle. Det synes jeg var interessant."

Anette om rollen som veileder:

Anette er veilederen til Elisa på jobb. Hun har tidligere vært veileder for til sammen fem lærekandidater og lærlinger. Jeg spurte Anette om hva forskjellen er mellom en lærekandidat og en lærling er. Hun forklarte at en lærling går inn i et toårig løp, hvor målet er å oppfylle alle målene i kompetanseplanen. En lærekandidat velger ut noen mål sammen med veilederen. Målene bestemmes i samarbeid mellom lærekandidaten og veileder utfra hva de mener kandidaten vil klare. Anette fortalte også at det finnes enkelte mål som ikke kan tas bort, som for eksempel etiske mål.

Vi håper Elisa for to gode år her med mye forskjellig innhold.

På tirsdager serveres det som oftest fisk som varmrett i kantina på Økern. Denne uken står fiskegrateng på menyen, og for å lære mer om arbeidet bak retten har vi tatt en prat med Ahmer, som jobber som kokk i kantina.

Gjennom skolegang, opplæring i kantina og ernæringskurs på jobb har han lært om kosthold og ernæring. Det viktigste han har tatt med seg er betydningen av et variert kosthold og at frukt, grønnsaker og fisk er sunt.

Han anbefaler også fisk som en fast del av kostholdet, både til middag og som pålegg.

– Spis fisk 2-3 ganger i uken. Du kan for eksempel spise fiskekaker, tunfiskrøre, røkelaks eller makrell i tomat på brødskiva, sier han.

Fiskegrateng er en rett Ahmer har god erfaring med å lage. Han forteller at han kan oppskriften utenat og ikke trenger å følge en oppskrift når retten skal lages.

Når han skal forklare hvorfor fiskegratengen er så populær, trekker han frem smaken.

– Folk liker den, og mye av smaken kommer fra sausen, sier han.

For å lykkes med fiskegratengen mener han at det er viktig med gode rutiner på kjøkkenet.

– Først og fremst må man vaske hendene godt. Det er også viktig å passe på at den hvite sausen ikke svir seg, ved å røre godt og koke på svak varme.

Det han setter aller størst pris på i jobben på kjøkkenet, er kollegaene. Og den beste tilbakemeldingen han har fått?

– At det smakte kjempegodt!

Egg røres inn i gryta med hvit saus
Fisk røres inn i gryta med hvit saus
Ansatt lager mat
Ansatt legger opp mat på tallerken
Tallerken med fiskegrateng og tilbehør

I begynnelsen av september startet vår nye salgssjef Arne Nilsson i Oslo Produksjon og Tjenester (OPT). Han kommer inn i stillingen med erfaring fra flere ulike bransjer og roller.

De siste årene har han blant annet jobbet i innredningsbransjen med interiørløsninger for kontor, skole og helsemiljøer. Han har også erfaring fra både Tekstilservice og arbeids- og inkluderingsbedriften Eskoleia.

– Jeg har jobbet i ulike bransjer gjennom årene, men mennesker har alltid vært en viktig del av jobben, forteller han.

Kjennskapen til OPT strekker seg flere år tilbake. Gjennom tidligere arbeidsgivere har han vært i kontakt med OPT og blitt kjent med flere av tjenestene våre. Han har også fulgt med på det som skjer i OPT gjennom sosiale medier.

En smilende slagssjef

Det var særlig samfunnsoppdraget som gjorde at han ønsket å bli en del av OPT.

– Jeg synes OPT har et veldig viktig samfunnsoppdrag. Det å kunne bidra til at flere får muligheten til å delta i arbeidslivet, betyr mye for meg, sier han.

Arne forteller at han har følt seg velkommen fra første stund, og beskriver menneskene i OPT som stolte, entusiastiske og kompetente.

Stillingen som salgssjef er nyopprettet. En viktig del av rollen blir å følge opp eksisterende kunder og utforske nye muligheter for OPTs mange tjenesteområder. Han ser frem til å bli bedre kjent med både kunder, samarbeidspartnere og kollegaer i tiden som kommer.

Han forteller at han også gleder seg til å lære mer om arbeids- og inkluderingsfeltet, og til å få en dypere forståelse av hvordan samarbeidet med blant annet NAV og Oslo kommune fungerer.

– Jeg tror jeg kommer til å lære mye om mennesker, mangfold og muligheter. Det blir en spennende reise, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Kontinuerlig forbedring handler om hele tiden å se etter muligheter til å gjøre arbeidet vårt bedre. Denne måneden setter vi derfor søkelyset på kontinuerlig forbedring og utviklingsarbeid, et viktig område for å sikre kvalitet, utvikling og gode tjenester.

Gjennom målrettet og systematisk arbeid skal vi sammen bidra til at virksomheten utvikler seg, lære av erfaringer og stadig finne nye og bedre måter å løse oppgavene våre på.

Finnes det muligheter for videre utvikling? Ja, alle har mulighet til å utvikle seg videre. Bare det å være bevisst på hva man ønsker å bli bedre på og jobbe med dette over tid, kan bidra til økt fokus og mestring.

cross